6533b7d6fe1ef96bd1266974

RESEARCH PRODUCT

Felles virksomhetsarkitektur i UH-sektoren: En case-studie

subject

description

Masteroppgave informasjonssystemer- Universitetet i Agder, 2015 Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge har en pågående satsing, hvor det langsiktige målet er å innføre en felles virksomhetsarkitektur. Masteroppgaven min har gått i dybden og utforsket dette arbeidet, for å avdekke hvilke utfordringer som oppleves og hvilke gevinster som søkes realisert. Forskningsspørsmålet, med to underspørsmål for ytterligere å spesifisere, ble formulert til følgende: Hvilke elementer er sentrale for å realisere en felles virksomhetsarkitektur for UH-sektoren? 1. Hvilke utfordringer opplever universitetene og høgskolene? 2. Hvilke gevinster søkes realisert? For å svare på forskningsspørsmålet ble det gjennomført en utforskende case-studie med 11 informanter, som alle er tilknyttet ulike institusjoner og organer i UH-sektoren. Det ble avholdt semistrukturerte intervjuer med informantene. Resultatene som fremkom er som følgende: Hovedsakelig ønsker UH-sektoren å være effektive for fremtiden, for å gi best mulig tilbud til studenter og ansatte. Det er tro på at dette kan realiseres ved større grad av standardisering, samarbeid og samkjøring mellom institusjonene enn det er i dag. Sentrale gevinster som søkes realisert ved innføring av felles virksomhetsarkitektur (EA) er: - Endringsdyktighet ved hjelp av mer helhetlig tankegang og mer fleksible IT-tilnærminger enn det dagens løsninger tillater. - Stordriftsfordeler i form av reduserte kostnader, gjenbruk, ressursbesparing og bedre utnyttelse av ressurser, samt enklere flyt av både informasjon, data og personer mellom institusjonene. - Rammeverk for beslutninger, både som et rammeverk for å kunne begrunne beslutninger og som veiledning for å ta beslutninger. Utfordringene som først må løses før gevinstene kan realiseres er som følgende: - Det mangler et øvre styringsorgan for å koordinere et felles arkitekturarbeid i UH-sektoren. - Det må enes om en klar visjon for omfanget av EA, noe som det i dag ikke er. - Det pågående initiativet drives av IT-siden og det har i liten grad lyktes å konkretisere forretningssidens behov. Det pågående arbeidet kan karakteriseres som en IT-orientert EA, som er hensiktsmessig i sin forstand, men ikke fører frem til hovedformålet med en EA - å samordne forretningssidens behov med IT-sidens muligheter. - For å få til et mer helhetlig arkitekturarbeid og en konkretisering av forretningssidens behov, må arkitekturarbeid forankres bedre i ledelsen på institusjonene. Et arbeid som drives av IT har ikke den nødvendige forankringen og gjennomslagskraften som behøves for å komme videre. - Ledelsen må forstå at EA er et langsiktig arbeid som utvikles gradvis, og at de fulle gevinstene ikke vil inntreffe før etter flere år. - Det er behov for mer kompetanse og ressurser på institusjonene hvis de skal få til en større grad av arkitekturarbeid lokalt. I tillegg må EA forankres bedre blant de ansatte, slik at det oppfattes som positivt og verdifullt. Det mangler også i noen grad en bevissthet rundt hva EA, er slik at dette sammenstilles med IT-arkitektur. iii - Lokalt foregår IT-arkitekturarbeid og prosessarbeid som separate initiativ, uten helhetlig EA-perspektiv. Det gjøres dog mye fornuftig og nyttig på hvert sitt område og kan betegnes som en klargjøring for å få til et mer helhetlig samarbeid på tvers i sektoren. Masteroppgaven kan bidra som informasjon til UH-sektoren på deres videre vei for å innføre en felles virksomhetsarkitektur. Oppgaven inneholder opplysende elementer som sektoren forhåpentligvis vil finne interessante. I forskningsøyemed bidrar studien med mer empiri på området EA, i form av bedre forståelse for EA i en slik kompleks kontekst, og mer spesifikt, bedre forståelse av EA i kontekst av UH-sektoren. Studien går inn på de organisatoriske og kvalitetsmessige forhold ved EA, et område eksisterende EA-forskning i liten grad dekker. Studien kan også bidra som et grunnlag for videre kvantitative forskningsstudier.