6533b82afe1ef96bd128b542

RESEARCH PRODUCT

Eksport av vannkraft – Ja eller nei? : En analyse av debatten om mellomlandskabler i forbindelse med stortingsvalget 2017

subject

description

Masteroppgave samfunnskommunikasjon KOM500 - Universitetet i Agder 2018 Denne oppgaven er en analyse av skrevne tekster i den offentlige mediedebatten rundt mellomlandskabler. Debatten omfatter problemstillingen om Norge bør bygge strømkabler til utlandet eller ei. Aktørene i debatten er alt fra bransjeaktører i kraftbransjen til industriaktører, politiske partier, interesseorganisasjoner og privatpersoner. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hva kjennetegner mediedekningen og mediedebatten omkring mellomlandskabler og retorikken til de ulike aktørene i denne debatten? Hvordan er denne retorikken tilpasset de ulike aktørenes retoriske situasjon? Oppgaven baserer seg hovedsakelig på retorisk teori med hovedvekt på de retoriske appellformene ethos, pathos og logos, samt topos og den retoriske situasjonen. Analysen er en todelt analyse med en innholdsanalyse av et breddeutvalg på 48 ulike tekster, hentet fra august og september 2017, altså i forbindelse med stortingsvalget. og en retorisk tekstanalyse av fire tekster fra dette breddeutvalget. Dette forskningsdesignet er velegnet for å både angi noen tendenser i et større utvalg, og gi dypere innsikt i enkelte tekster. Resultatene fra denne studien viser at nyhetsdekningen av debatten i denne perioden var noe skjev, med en overvekt av tekster vinklet i favør av nei-siden av debatten, altså mot de som ikke ønsker å bygge mellomlandskabler. Dette viser seg både gjennom vinkling av overskrifter, og gjennom hvilke kilder som er intervjuet og sitert til de ulike nyhetssakene. Jeg har også funnet noen argumenter som går igjen i mange av de meningsbærende tekstene i utvalget. på ja-siden er det et argument om vannkraftens verdiskapning, samt et miljø-argument som blir brukt mest, og på nei-siden er det et pris-argument og et argument om industriens rammevilkår som brukes i flest tekster. Etter en nærlesing av fire tekster har jeg funnet ut at logos og patos er de appellformene som er mest i spill, men tekstene har også et større eller mindre innslag av ethos-appell. De fleste argumentene forsøker å møte leseren gjennom det rasjonelle, noe som kan ses gjennom den bruken av formale topoi som går igjen i alle de fire tekstene. Tekstene er individuelt vurdert opp mot den retoriske situasjonen de står i, og jeg har kommet frem til at de alle fungerer som velfungerende og passende svar på de ulike situasjonene. Debatten om mellomlandskabler kan med andre ord karakteriseres som en kvalifisert debatt, med debatt-kompetente deltakere.