6533b82afe1ef96bd128c5a2

RESEARCH PRODUCT

Mellom fragment og totalitet : en lesning av Øystein Lønns roman Hirtshals Hirtshals med spesielt fokus på form, erkjennelse og identitet

subject

description

Masteroppgave i Nordisk språk og litteratur 2006 - Høgskolen i Agder, Kristiansand Romanens fortelleteknikk er hovedfokus i kapittel 2. Her forsøker jeg å applisere erkjennelses- og identitesaspektet på tekstens formale dimensjon. I denne delen av oppgaven ser vi hvordan den impliserte forfatteren kompliserer forståelsesprosessen ved sin tilbaketrukkethet. Fortelleren medierer situasjoner nøytralt, uten ytterligere forklaringer og vurderinger. Resultatet er en diskurs som ligner på fotografienes virkelighetsgjengivelse og filmens montasjeteknikk, og den mosaikken teksten skaper tvinger leseren inn i en aktiv deltakelse fordi sammenhengen ikke ligger ferdig fortolket. Kapitlet viser hvordan verket er konstruert på en måte som gjør at teksten likevel gir visse holdepunkter. Et av de sentrale ubestemthetsstedene angår identiteten til fortelleren. Her blir det viktig å få fram hvordan en slik diskurs formidler et virkelighetsbilde som problematiserer erkjennelsen og konstitueringen av identitet i teksten. Videre leser jeg teksten i lys av samfunnsdimensjonen og antyder hvordan tekstens form speiler den kapitalistiske strategien gjennom sine krav til lesermedvirkning og kreativitet. Kapittel 3 avgrenser teksten i forhold til sjanger, plasserer den i forhold til novellen og vurderer hvordan den bruker kriminalfortellingen for å spille på leserens narrative begjær. I forlengelsen av dette undersøker jeg i kapittel 4 romanens forankring til postmodernismen og den senmoderne virkeligheten. Dette blir igjen grunnlaget for å se hvordan senmodernitetens strategier leverer premissene for hvordan personene orienterer seg i verden, og hvordan en lokal orden formes gjennom nærhetsstrategier. Personenes erkjennelsesbehov realiseres gjennom det nære fordi ideologiene er døde. I senmoderniteten blir omgivelsene og stedene viktig for identitetskonstitueringen. I vår heterogene samtid har de offentlige totalitetsløsninger ingen betydning lenger. Jeg undersøker derfor hvilken betydning de personene og miljøene Christer ferdes i har for hovedpersonens virkelighets- og selvforståelse. Videre påpeker jeg hvordan nærhetsaspektet og de private relasjonene belyser destruktivfenomenene i vårt kapitalstyrte samfunn og hvordan kritikken nedfeller seg på kroppsnivå. Fokuset ligger på hverdagssituasjonen fordi det som skjer i den enkeltes liv bedre belyser utviklingstrekkene enn ideologiske betraktninger og vurderinger. Under plotvurderingen i kapittel 5 viser jeg hvordan kronologi og suksesjon underordnes situasjon og rom. Romanens mange stemmer, brudd og ubestemthetssteder bryter opp kronologien og tvinger oss til å anvende nye lesestrategier. Kapitlet blir derfor en utforsking av romdimensjonens mulighetsaspekt på bekostning av det ensidige tidsaspektet som har klebet ved litteraturforskningen fram mot vår tid. Den eksistensielle tilnærmingen blir fokuset i kapittel 6. Selvforståelsen og samtidsforståelsen er et eksistensielt anliggende som utgjør tekstens sentrale klangbunn. Den episke ursituasjonen fordrer at vi er opptatt av hvordan Christer og andre av personene i romanen styres av grunnstemningene angst og kjedsomhet.