6533b85cfe1ef96bd12bc2c7

RESEARCH PRODUCT

Norsk klassisk gitarhistorie fra 1800 til 1980 : en sammenliknende analyse av den klassiske gitars popularitet i Norge, Sverige og Danmark fra 1800 til omkring 1980, med vekt på utviklingen i Norge

Thomas Haave Backe

subject

MUK 500VDP::Humanities: 000::Musicology: 110::Music history: 111

description

Masteroppgave i klassisk musikk- Universitetet i Agder 2009 En sammenliknende analyse av den klassiske gitars popularitet i Norge, Sverige og Danmark fra 1800 til rundt 1980 med vekt på utviklingen i Norge”, søker generelt å belyse gitarens posisjon i Norden og spesielt dens popularitet her til lands. Nøkkelord: Klassisk, gitarister, foreninger, radio- og tv-programmer, pedagoger, utøvere, lærebøker, svensker, dansker, nordmenn, sammenlikning, inspirasjon, popularitet. Gjennomgang av kapitler: Oppgaven omfatter en kort introduksjon av gitarens historie (2). Noen navn blir omtalt i forbindelse med 1800-tallet og Frelsesarmeen får en presentasjon (3). I dette århundre var danskene ”tidlig på banen” med gode utøvere og komponister og da spesielt Lemming og Rung. På begynnelsen av 1900-tallet ser Sverige sin første profesjonelle gitarist, Larsson (4). Sammen med et par andre er han en av dem som har størst innvirkning på det som skal skje i Norge. I forkant av andre verdenskrig starter de første norske pedagoger med undervisning og forfatter de første lærebøker (5). Westbye og brødrene Gundhus er pionerene her til lands. På 1960-tallet får gitaren endelig ordentlig fotfeste gjennom foreninger som ”Venner av den klassiske gitar” og programmer på eteren som ”Fra Barokk til Rock” og ”Gitarforum”. En av dem som var mye delaktig på denne tiden, Ingelin Engelstad (f. Bakke), har jeg valgt å betegne som Norges gitarbestemor (6). 1970-tallet er tiåret for de første norske debutene (7) og de som var først ute blir presentert her. Noen av disse var også involvert i omleggingen av konservatoriet til Norges musikkhøgskole (NMH) i 1973 (8). Helt til slutt konkluderer jeg med at uten de nordiske forbindelsene hadde ikke Norsk Klassisk Gitarhistorie sett ut som den gjør i dag. (9)

http://hdl.handle.net/11250/138466