Search results for "Kirke"
showing 10 items of 20 documents
Subjekta vērtību transformācija Kirkegora un Nīčes filozofijā
2019
Šī bakalaura darba mērķis ir aplūkot un salīdzināt noteiktas Sērena Kirkegora un Frīdriha Vilhelma Nīčes idejas. Gan vienam, gan otram uzmanības centrā ir atsevišķs subjekts, kurš ir nonācis krīzes situācijā un kuram pašam nākas uzņemties atbildību par savu esamību un tās attīstību. Kirkegors pamato savas vērtības caur pilnīgu paļāvību uz Dievu, pie kura ved tikai ticības lēciens. Savukārt, Nīče šo problēmu risina, piešķirot pašam cilvēkam likumdevēja un šo likumu izpildītāja lomu. Abu domātāju darbos var konstatēt visai līdzīgu krīzes krustpunktu, kuru katrs mēģina atrisināt izejot no cita domas konteksta.
Kirkens utvikling i perioden 313-451
2016
Masteroppgave historie- Universitetet i Agder, 2016
Mūžīgās atgriešanās un atkārtošanās problēma F. Nīčes un S. Kirkegora filozofijā
2015
Bakalaura darba mērķis ir noskaidrot, kā Sērens Kirkegors atklāj jēdzienu ‘atkārtošanos’ un Frīdriha Vilhelma Nīčes jēdzienu ‘mūžīgā atgriešanās’ savās filozofijas sistēmās. Darbā tiek skaidrots Serēns Kikegors jēdziens ‘atkārtošanās’ un tā būtība, kā arī Frīdriha Vilhelma Nīčes ‘mūžīgas atgriešanas’ jēdziena būtība. Darbā tiek secināts, ka Kirkegora ‘atkārtošanās’ un Nīčes ‘mūžīgā atgriešanās’ konceptuāli ir nesavienojamas, taču šajos abos terminos ir pamanāmas kopējas iezīmes, kas šos abus terminus parada paralēlus. Galvenā būtība, kura ir abiem autoriem kopēja ir ļaušanās atkārtošanās jeb atgriešanās domai un likt katram pašam izvēlēties šo opciju, kas pierāda personības briedumu un uzdr…
Pave Frans – bedring, men ingen løsning for en kirke i krise
2020
Kritiske ytringer om pave Frans framsettes som regel på konservativt og tradisjonalistisk katolsk hold. Denne artikkelen sikter på å presentere en progressivt fundert kritikk av det nåværende pontifikatet. Frans krediteres for gode intensjoner, pastoralt lederskap og motstand mot klerikalistiske holdninger. Men da han ikke har maktet – og kanskje heller ikke tilstrekkelig klart ønsket – å endre kirkens utdaterte hierarkiske struktur, er han ingen løsning på de store utfordringene Den katolske kirke lenge har stått overfor. Artikkelen har et aktuelt og kritisk sikte, og den preges i større grad av normative vurderinger enn mange andre faglige bidrag i dag.
"Ludzka krotochwila" na scenie teatru świata w twórczości Mikołaja Reja i Marcina Bielskiego
2019
Artykuł jest próbą interpretacji dzieł Mikołaja Reja i Marcina Bielskiego w kategoriach encyklopedycznego teatru. Taka konstrukcja stanowi odwzorowanie obrazu ówczesnego świata. Można mówić o zgodności między uczonymi treściami a wielką machiną theatrum mundi, którego struktury, relacje i zakres sprawnie funkcjonują w zamkniętym dyskursie literackich utworów. „Krotochwila ludzka” staje się więc miejscem zmagań człowieka z własnymi słabościami i losem. Staropolscy pisarze, aby zilustrować tę walkę, posłużyli się popularnym w renesansie mitem o bogini Kirke i jej ofiarach zamienionych w zwierzęta. Maski faunistyczne stanowiły znakomite alegorie występków ludzkich, chociaż mogły również przeds…
Grēka aspekti Sērena Kirkegora darbos "Bažu jēdziens" un "Slimība uz nāvi”
2018
Bakalaura darba mērķis ir atklāt grēka aspektus Sērena Kirkegora darbos „Bažu jēdziens” un „Slimība uz nāvi”. Bakalaura darbs pievēršas grēka fenomena aplūkojumam, izceļot grēka kvantitatīvo aspektu jeb grēcīgumu, kvalitatīvo aspektu jeb kvalitatīvo lēcienu, kā arī skata grēku kā izmisumu noteiktā modalitātē un ticības pretmetu, precizējot grēka attiecības ar izziņu un gribu. Tāpat šajā darbā aplūkotas grēka teorētiskās izziņas robežas, analizējot psiholoģijas un ētikas pretenzijas grēka fenomena skaidrošanā. Analizēti kristīgās dogmatikas jēdzieni, izgaismojot Kirkegora iebildumus kristīgās tradīcijas iedzimtā grēka izpratnei un norādot uz psiholoģiskās perspektīvas priekšrocībām. Bakalaur…
Kirker, korona og nettbaserte gudstjenester
2021
Sammendrag Store deler av Norge ble digitale da landet nærmest stengte ned våren 2020. Denne artikkelen dreier seg om hva som skjedde da kirker og menigheter byttet kirkerommet med det digitale rom som følge av korona-pandemien. Det ble holdt gudstjenester og til og med «servert» kirkekaffe på nett. Artikkelen bygger på en undersøkelse som viser at 72 % av norske kirker og menigheter produserte nettbaserte samlinger under koronakrisen. 749 kirkeledere i hele Norge har deltatt i den omfattende kartleggingen som fant sted fra 15. april til 10. mai 2020. Dette utgjør om lag en tredel av alle registrerte menigheter og kristne forsamlinger i landet. I artikkelen presenterer og diskuterer vi f…
Skolen som reformasjonsprosjekt i Norge på 1500–tallet
2019
Artikkelen undersøker latinskolens utvikling i Norge de første 70 årene etter innføringen av reformasjonen. Brudd og kontinuitet med middelalderskolen drøftes. Skiftet av styringsstruktur fra kirken til kongen og embetsverket fremheves som det største bruddet. Til tross for at latinskolen var den viktigste presteutdanningsinstitusjonen på 1500–tallet, ble den ikke en ren kirkeskole. Jeg argumenterer mot oppfatninger om at skolen forandret seg lite, og at reformasjonen virket negativt inn på den. Tvert om viser jeg at latinskolene ble utbygd og fikk stor betydning for implementeringen av selve trosskiftet. Jeg argumenterer også for at skolene i Norge kunne være tjent med sentralstyringen.
Kirkegoriskās patības tapšana eksistences stadiju perspektīvā
2020
Bakalaura darbā izvirzīts mērķis aplūkot Serēna Kirkegora patības tapšanas filozofiju darbā Slimība uz nāvi, to paralēli skatot autora agrīnās koncepcijas par trim eksistences stadijām perspektīvā, kas atklājas darbos Vai nu-vai arī un Bailes un trīsas. Šāds mērķis izvirzīts, atsaucoties uz Kirkegora aicinājumu Slimībā uz nāvi dialektiski aprakstītās patības struktūras noteiksmes paralēli attēlot poētiski. Lai to izdarītu, izvirzīti trīs darba uzdevumi. Pirmā nodaļa veltīta indivīda kā nepastarpinātas pretstatu attiecības un estētiskās eksistences stadijas salīdzinājumam. Otrā nodaļa pievēršas attiecibas, kas attiecas pret sevi pašu un ētiskās eksistences stadijas salīdzinājumam. Noslēdzošā…
Når skjermene inntar kirkerommet - om bruk av digital presentasjonsteknikk i gudstjenester
2021
This study aims to elucidate how modern presentation technology is being used by Norwegian Christian congregations. It is based on a survey answered by 715 church leaders, and the practice revealed is discussed particularly on the basis of Eileen D. Crowley's framework for ‘liturgical media art’. The findings show that presentation technology is used to a significant extent, but mainly as practical, visual support for communication. The article argues that there is a potential to use technology for aesthetic purposes as well.