Search results for "Nord"
showing 10 items of 478 documents
Isak, Markus og naturen : En økokritisk studie av Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Gabriel Scotts Kilden (1918)
2019
Masteroppgave lektorutdanning trinn 8-13 NO505 - Universitetet i Agder 2019 This masters thesis is a study of the relationship between man and nature in Knut Hamsun’s Growth of the soil(1917) and Gabriels Scott’s Markus –the fisherman(1918). The thesis can be placed withintheresearch fieldofEcocriticism. My intentions have been to illuminate ecocritical perspectives in norwegiannovels. This is based on recent ecocritical research and environmental ethics. My work is generally focused on the values that areexpressed trough the literature.The methodical approach consists of analysis, interpretation and comparison of the two novels. The idea of analyzing Growth of the Soil was formed on previo…
«Mit sprog går i sørgedragt» : En analyse av Naja Marie Aidts elegi har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog (2017) som reaksjon p…
2019
Masteroppgave nordisk språk og litteratur NOU500 - Universitetet i Agder 2019 In this master’s thesis I analyzeNaja Marie Aidt’s elegyhar døden taget noget fra digså giv det tilbage. Carls bog(2017)as reactionto the author’s personal loss experience and literary presentation of a grief process.I read the book and analyze its form and content to show how the literary work is constructed. It turns out that Carls boghas the fragment structure as one of its main characteristics. We find it both in the outer form, that is, in the composition of the work and variation in typography, and on an inner level, in different text types, narrative voices and intertextual references.Furthermore, I placeth…
Terrorizing Images and Traumatic Anticipation in Michael Cunningham’s The Hours
2020
Unni Langås’s chapter is a reading of The Hours (1998), which echoes not only Virginia Woolf’s Mrs. Dalloway (1925), but also Sigmund Freud’s Beyond the Pleasure Principle (1920). From Woolf’s post-WWI novel, Cunningham picks up the motif of trauma-ridden suicide and re-inscribes it into the character of an HIV-positive author at the end of the twentieth century. Cunningham repeats the idea of trauma as a return of images in individuals, but his novel is also a repetition of images, understood as ekphrastic descriptions and intertextual dialogue with literary references. Langås’s reading emphasizes how the acute crisis of the novel’s AIDS context turns the haunting images of the past into t…
Tove Janssons bildebok Vem ska trösta knyttet? som heltedikt
2021
Tove Jansson’s Picturebook Who Will Comfort Toffle? as a Heroic Poem
 This article offers an analysis of Tove Jansson’s picturebook Vem ska trösta knyttet? (Who Will Comfort Toffle?) from 1960 as a heroic poem and dramatic monologue, representing an alternative reading to earlier studies of this picturebook as a coherent narrative. Drawing on theory about heroic poetry, poetry and picturebook analysis, we provide a reading that expands those interpretations of Vem ska trösta knyttet? that emphasize the romantic and psychological projects of the book when read as a narrative story. By reading Vem ska trösta knyttet? as a heroic poem, we explore the text as an uttered, ritualistic, and i…
Kva fortel kjeldene om innovasjonen dl i norsk?
2011
Fra «dørgende kjedelig» til «det forlokkende land»: Seks læreres oppfatninger av grammatikk i norskfaget i videregående opplæring
2023
I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I …
Bokmål, nynorsk eller språklig nøytral? En studie av målvedtak og målformpraksis i kommunene
2021
Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammen…
Norsk språk i seinmiddelalderen – endringer, periodisering og årsaker til endringene
2023
This dissertation starts with a small text sample of eight charters. These charters were issued in Bergen and date from between 1298 and 1495. The material was analysed with particular emphasis on changes in orthography, phonology, morphology and lexicon. Material from the period between 1450 and 1550 has already been thoroughly treated by Egil Pettersen (1975 and 1991), and my text sample and my analyses thus mainly provide a sketch of the developments from the last part of the Old Norwegian period until Pettersen’s text sample begins. From my analyses of the texts, it can be pointed out that it was not a clear link between vowel reduction and the decline of case inflection or the sporadic…
From pagan charms to pious prayers? A case study of two runic formulas
2022
Emnet for dette bidraget er to runeformler fra ulike tidsepoker. De er strukturelt nokså likt gjennomført ved enderim og “[v]ekslende initialer med faste repetisjoner” (Nordby 2018: 109). Den ene er den velkjente þistill-mistill-kistill-formelen, som først opptrer på den danske Gørlevsteinen rundt 800–850 e.Kr., den andre er den yngre horn-þorn-korn-formelen, som er ristet inn i kalkpuss i to gotlandske kirker og på en blyamulett fra Kællingeby. Denne type formler kobles gjerne til en opplæringskontekst, særlig horn-þorn-korn. Artikkelen argumenterer for en symbiose mellom hedenske og kristne allegorier som kommer til syne i ulike kontekster. Det argumenteres for en interaksjon mellom folke…