0000000000559319
AUTHOR
Odin Lysaker
Ecological Sensibility: Recovering Axel Honneth’s Philosophy of Nature in the Age of Climate Crisis
What is “critical” about critical theory? I claim that, to be “critical enough”, critical theory’s future depends on being able to handle today’s planetary climate crisis, which presupposes a philo...
Transnational Struggle for Recognition: Axel Honneth on the Embodied Dignity of Stateless Persons
In the last 15 years, scholars have increasingly applied Axel Honneth’s recognition theory to global issues such as justice, poverty, solidarity, peace, cosmopolitanism, and climate change. UNHCR estimates that there are currently 12 million stateless people worldwide. Their citizenship rights and human rights are mis-recognized. As humans, their human rights and human dignity should be protected. However, this requires being a citizen of a state, which, by definition, excludes stateless people. Although representing a fairly large group among today’s irregular migrants, within the above Honneth scholarship, statelessness is seldom investigated. And if being explored, the primary focus is r…
Miracles in Dark Times: Hannah Arendt and Refugees as ‘Vanguard’
AbstractThe radical uncertainty that refugees face because of war, flight and exile often dramatically shapes their participation in society. Violent conflict and human rights abuses are not just disproportionately experienced by, but can also create, political subjects. Such life events can transform the motivations, sense of responsibility and political actions of individuals with refugee backgrounds. In this article, we explore the links between civil–political engagement and the life stories of such individuals, analysing our empirical data through themes in the work of Hannah Arendt. We make three central points. First, we highlight the possibility of refugees as ‘vanguard’, playing a …
Sivil ulydighet i økokrisens tid
Extinction Rebellions bruk av sivil ulydighet som protestform mot det de oppfatter som en rovdrift på jordsystemet er omstridt. I denne artikkelen fremsettes det jeg kaller et økoargument for sivil ulydighet og hevder at slik protest er akseptabelt som en moralsk, demokratisk og transnasjonal håndtering av natur- og klimakrisen. Jeg kritiserer her John Rawls’ rettferdighetsargument og Jürgen Habermas’ demokratiargument for sivil ulydighet fordi de representerer en antroposentrisme som forsterker denne krisen snarere enn å bidra til å løse den. Som et alternativ, bygger økoargumentet på et økosentrisk natursyn og en økologisk demokratimodell.
Institutional Agonism: Axel Honneth’s Radical Democracy
Axel Honneth may be criticised for reducing political philosophy to moral psychology. In what follows, I argue that if his theory of recognition is reframed as one of democracy, quite another pictu...
The Dignity in Free Speech: Civility Norms in Post-Terror Societies
ABSTRACTIt is difficult to strike a balance between protecting freedom of speech and ensuring public safety. The attacks on 22 July 2011 in Norway, and the fear of terrorist acts inspired by public utterances on the Internet, have caused many to question whether and how we should regulate hate speech. In this article, we analyse the main arguments from the debate on freedom of speech in post-terror Norway, termed the ‘liberal’ and ‘harm’ (or ‘balance of harms’) arguments respectively. We propose a set of civility norms that may serve to uphold the wide freedom of speech advocated by the liberal argument, while being attentive to the real ethical challenges emphasised by the harm argument.
Anerkjennelse og menneskeverdets forankring : henimot en transnasjonal anerkjennelsespolitikk
Anerkjennelse spiller en nøkkelrolle for menneskeverdet innenfor Frankfurterskolens kritiske teori. Men hvorledes skal «anerkjennelse» forstås? Og hvorledes kan anerkjennelse innløse menneskeverdets universelle og egalitære fordring? Jürgen Habermas' og Axel Honneths «familiekrangel» bidrar med relevant innsikt om relasjonen mellom menneskeverd og anerkjennelse. Dette er en innsikt med affinitet til menneskeverdets normative legitimering i dagens transnasjonaliserte verden.Nøkkelord: Menneskeverd, transnasjonal anerkjennelsespolitikk, Jürgen Habermas, Axel HonnethEnglish summary: Recognition and the Grounding of Human Dignity – Towards a Transnational Politics of RecognitionRecognition play…
Å leve et menneskeverdig liv - Martha Nussbaums globale helseetikk
Nylig igangsatte FN Post-2015, sin nye utviklingsagenda. Sentralt er en global kamp for bedret helse, hvor det å leve et menneskeverdig liv står i sentrum. Imidlertid er forståelsen av selve helsebegrepet omstridt. Noen mener at det bør knyttes an til jus og menneskerettigheter, mens andre foreslår etikk og menneskeverd. Dette hviler i sin tur på motstridende menneskesyn i den globale helseetiske diskursen, nemlig mennesket som enten autonomt eller avhengig. I artikkelen analyserer jeg denne debatten ut fra det jeg hevder er Martha Nussbaums globale helseetikk, som baseres på hennes kapabilitetstilnærming så vel som begrep om ‘helse som livskvalitet’. Min konklusjon er at Nussbaums normativ…
Humanity in Times of Crisis
The belief in a politics of humanity, even in times of crisis, can be argued to serve as the basis of Hannah Arendt’s political thought. By presupposing freedom as a human condition, Arendt’s account of the political addresses what she takes to be humans’ capability to begin something anew, which involves new-born children as well critique of the society. Also, one way in which Arendt may be read, is by holding that the politics of humanity is, fundamentally speaking, grounded in new-born’s embodiment. Although Arendt rejects a direct link between the body and the political respectively, it still seems as if her account of humanity and dignity should be interpreted as depending on the ontol…
Oceanic cosmopolitanism: the complexity of waiting for future climate refugees
Waiting may feel like wasted time for people inhabiting small, low-lying, and extremely vulnerable island states as they await rising sea levels. Their homes may soon become uninhabitable due to climate change. The interplay between accelerating natural hazards, an increasing number of climate refugees, and the lack of adequate international refugee protection can prolong their waiting time. Therefore, I examine this experience within the complexity of the waiting framework consisting of existential, legal, and natural waiting. I explore the negative implications of climate refugees’ waiting and how such waiting may be prevented.
Nowhere Home: The Waiting of Vulnerable Child Refugees
In her 2012 documentary Nowhere Home, filmmaker Margreth Olin sheds light on the vulnerabilities and injurabilities of child migrants subjected to prolonged waiting. The documentary shows unaccompanied minors being offered only temporary residence and thus identifies why these irregular migrants can be characterized as ‘particularly vulnerable’ by having their childhoods put on hold. Although the concept is contested, I conceive vulnerability as based on humans’ existential precondition in terms of something bodily and enabling. Due to child refugees’ particular vulnerability, prolonged waiting can violate their inherent dignity, bodily health, life quality and human rights. Therefore, in l…
Økologisk demokrati og naturens iboende verdi : Klimasøksmål i miljøkrisens tidsalder
Vi står overfor en planetær miljø- og klimakrise, med alvorlige, gjennomgripende, langvarige og irreversible konsekvenser for både menneske og natur. Det skyldes særlig at politiske, rettslige og økonomiske systemer som har vokst frem i løpet av de siste 250 år – slik som det liberale demokratiet og den globale kapitalismen – behandler naturen antroposentrisk, materialistisk og instrumentelt. For bedre å håndtere dagens miljø- og klimakrise, bør disse utdaterte systemene reformeres ut fra tanken om et økologisk demokrati, herunder en grønn konstitusjonalisme og naturens moralske trumf. Norges første klimasøksmål illustrerer viktigheten av en slik systemisk grønning. Rettsaken fant sted i 20…
Irregulær migrasjon – etiske, rettslige og politiske dilemmaer
Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har staten et ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig retti…