6533b7d1fe1ef96bd125d065

RESEARCH PRODUCT

Smart Gjesdal – «lur bygd» : En casestudie av Smart city-konseptet i Gjesdal kommune, sett ut fra en strukturell, en Human resource-, en politisk og en symbolsk ramme

subject

description

Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2018 Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie av Gjesdal kommunes arbeid med utvikling og implementering av et smart-konsept som utviklingsstrategi. Utgangspunktet er at kommunene i dag står foran komplekse utfordringer som må håndteres med en strategi som balanserer forskjellige mål og interesser, samtidig som den skaper en helhet i utviklingen. Dette krever en innovativ tilnærming som bryter med noen etablerte kommunale tradisjoner i måten å planlegge og gjennomføre utvikling på. Innføringen av smart-strategien har erfart både støtte og skepsis i løpet av den tiden jeg har vært prosjektleder. Jeg undersøker i denne oppgaven derfor den følgende todelte problemstillingen: Hvordan tolker ansatte og ledere smart-konseptet og i hvilken grad er det forskjell i oppfatningene mellom ulike grupper av ansatte. Hva kan forklare hvorfor ansatte er skeptiske eventuelt avvisende til konseptet? For å besvare problemstillingene har jeg brukt både intervjuer med ansatte og ledere i kommunen og min egen erfaring som prosjektleder. Jeg har analysert problemstillingen med hjelp av de fire forståelsesrammer som Bolman og Deal har utviklet: den strukturelle, Human resource-rammen, den politiske og den symbolske. Rammene samler en rekke av organisasjonsteorier under hver sin paraply av virkelighetsforståelse, syn på menneskene i organisasjonen og årsak-virknings-sammenhenger. Dette tillater å oppdage flere viktige momenter for å forstå prosesser ut fra ulike perspektiver. Samtidig åpner det muligheter for å planlegge fremtidige tiltak som kan støtte videreutviklingen av konseptet i kommunen. Hovedkonklusjonen i oppgaven er at arbeidet med konseptet har ført til sterk ekstern støtte og ny kunnskap i organisasjonen, samtidig som det mangler involvering fra førstelinjen og en arena hvor politiske motsetninger kan forhandles. Ut over dette er medarbeidere splittet i synet på smart-konseptet. Er det et paradigmeskifte eller er det en videreføring av etablert praksis? Avslutningsvis presenterer jeg noen ideer for det videre arbeidet med utgangspunkt i de fire forståelsesrammer av Bolman og Deal.