6533b7d9fe1ef96bd126cd01

RESEARCH PRODUCT

Frihet, fantasi og utfoldelse: En kvalitativ studie av estetiske arbeidsformer i lærerutdanningene

subject

description

Artikkelen undersoker hva slags forstaelse laererutdannere og laererstudenter har av estetiske arbeidsformer i undervisningen i laererutdanningene. Studien er en kvalitativ intervjuundersokelse blant laererutdannere og laererstudenter ved en norsk laererutdanningsinstitusjon. I lys av danningsteoretisk og didaktisk teori, finner studien at laererutdannere og laererstudenters forstaelse av estetiske arbeidsformer i undervisningen er kjennetegnet av «frihet» som fravaer av tvang og fasit i arbeid med laerestoffet, «fantasi» som bruk av forestillingsevnen slik at kunnskapen blir personlig, og «utfoldelse» som sosialisering inn i et fellesskap gjennom tilbakemeldinger pa egen atferd. Til sammen kan informantenes forstaelse av de tre aspektene sies a fremheve viktigheten av a utvikle de laerendes autonomi. Artikkelen gir et bidrag til undervisningspraksis i laererutdanningene, gjennom a gi eksempler pa hva estetiske arbeidsformer kan vaere i en slik sammenheng. Avslutningsvis droftes funnene opp mot samtidige politiske begrunnelser for bruk av estetiske arbeidsformer i utdanningene. ABSTRACT English title: Freedom, Fantasy and Development: A Study of Aesthetic Work Modes in Teacher Education This article investigates how teacher educators and teacher students interpret aesthetic teaching-methods in teacher education, and discusses the conditions this forms for teacher students’ civic education. A qualitative study was conducted among teacher educators and teacher students in a teacher education-institution in Norway. The study finds that teacher educators and teacher students interpret aesthetic teaching-methods as the use of drawing, creative writing, role-play, singing, music, dancing and theatre. These teaching-methods include three aspects that intercept and which are important when educating for learnerautonomy: freedom, fantasy and expression. The study finds that the aesthetic teachingmethods are challenged when it comes to contributing to the students’ civic education: The methods contribute to the students’ civic education by being perceived as meaningful and joyful. On the other hand the methods are accompanied by a sense of discomfort prompted by expectations of achievements. We challenge future Norwegian educational policy to arrange a conceptual clarification on the field of aesthetics and teaching and to bring out the aesthetic dimensions of teaching.