6533b827fe1ef96bd1286949

RESEARCH PRODUCT

Rettferdighet – også for barn? En teoretisk analyse av John Rawls og Martha C. Nussbaums rettferdighetsteori, sett i forhold til utfordringer det norske samfunnet har med hensyn til barnefattigdom og barns rettssikkerhet.

subject

description

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder, 2015 Den første utgaven av de Forente Nasjoners Menneskerettighetserklæring(1948) kom i stand etter alvorlige overgrep mot verdens sivilbefolkning under andre verdenskrig. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i1989 for å tydeliggjøre for verden det felles ansvaret vi har med hensyn til å gi barn beskyttelse i henhold til artiklene og menneskerettighetene (fn.no, Barns rettigheter). Selv om menneskerettighetene og Barnekonvensjonen er internasjonale lover som skal beskytte barn, vet vi at flere barn lever under forhold som er umenneskelige. Også i Norge. Hvordan kan vi oppnå samme grad av rettferdighet, muligheter og beskyttelse for alle barn? For å svare på det spørsmålet har jeg sett hva som finnes av rettferdighetsteori. De to teoretikerne som etter min mening utmerker seg innen rettferdighetsfilosofi er John Rawls og Martha C. Nussbaum. Slik jeg ser det argumenterer de ut fra to ulike ståsted; Rawls fra et borgerperspektiv og Nussbaum fra et menneskerettighetsperspektiv. På samme tid utfyller de begrepet rettferdighet med hensyn til fordeling av goder over et minstenivå og hva menneskelig verdighet innebærer. Nussbaum mener det er behov for spesiell beskyttelse av utsatte gruppes livsbetingelser i samfunnet for at vi skal ha mulighet til å oppnå rettferdighet. Gruppene hun omtaler er; mennesker med psykisk og fysisk funksjonsnedsettelse, nasjoner, og dyr/natur. I 2012 ble også barn innlemmet som en av disse gruppene(Dixon og Nussbaum). Ved å ta et felles ansvar for barn og deres menneskelige ressurser sikrer vi bærekraftig utvikling. Det ivaretar jordkloden på en slik måte at den gir liv også for kommende generasjoner. Handlinger som strider mot dette er etter min mening urettferdige. I oppgaven har jeg sett spesielt på barns situasjon i Norge. Jeg har valgt å fokusere på familien, barnehage/skole og barnevernsinstitusjoner. Hvor jeg har sett på noen utfordringer i forhold til praktisering av rettssikkerhet og barnefattigdom. Hvordan stiller barns situasjon seg i forhold til Rawls rettferdighetsprinsipp, Nussbaums kapabiliteter, menneskerettighetene og lovverk?