6533b832fe1ef96bd1299cb2

RESEARCH PRODUCT

Helhetlig skoleutvikling i Kompetansesenter Sørsamarbeidet : En kvalitativ studie av en region i utvikling

subject

description

Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2017 Temaet for denne oppgaven er interkommunale samarbeid og helhetlig skoleutvikling. Utfordringene på oppvekstsektoren er for komplekse og grenseoverskridende til at dette er noe kommunene kan håndtere alene (Fullan 2014, Hargreaves & Fullan 2014, Jacobsen 2014). Ifølge Michael Fullan (2014) oppnås suksess først når utviklingsarbeidet er forankret i skole-, distrikt- og regjeringsstrategier som henger innbyrdes sammen. Dette krever samhandling og samarbeid utover de ordinære kommunale grensene. Formålet med denne masteravhandlingen har vært å forklare variasjoner i arbeidet med helhetlig skoleutvikling i Kompetansesenter Sør-samarbeidet. Målet har vært å øke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av oppvekstsektoren i regionen. Kompetansesenter Sør vil bruke kunnskap og innsikt ervervet i studien i møte med de regionale utfordringene på oppvekstsektoren og å redusere ”strekken i laget” i egen organisasjon. Metoden som er brukt for å belyse problemstillingen er en kvalitativ metode. Bakgrunnen for dette er utgangspunktet om at ”virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall, og at man derfor må samle inn informasjon i form av ord som åpner for mer nyanserikdom” (Jacobsen, 2015:24). I tillegg til kvalitativ datainnsamling belyses kommunene gjennom kvantitative data fra SSB (Statistisk sentralbyrå), GSI (Grunnskolens informasjonssystem) og Conexus Insight. Datainnsamlingen er gjort ved semi-strukturerte intervju, med de kommunale utviklingsgruppene i Hægebostad, Lindesnes og Marnardal. Dette utgjør i underkant av 80 % av samarbeidskommunene i Kompetansesenter Sør. Resultatene fra studien viser at det er relativt store variasjoner i kommunenes arbeid med helhetlig skoleutvikling. Forklaringsvariablene sees i lys av Bolman og Deals teori og fortolkningsrammer av organisasjoner. Dette innebærer at variasjonene forklares ut fra et strukturelt perspektiv, et humanistisk perspektiv, et politisk perspektiv og et symbolsk perspektiv.