6533b828fe1ef96bd1288219

RESEARCH PRODUCT

"Stop Making sense" a randomised text design study

subject

description

The current epistemological scaffolding of psychotherapy and mental health care ruthlessly privileges what is already understood and given shape, to the extent that what is currently meaningless and chaotic is strained out. The present work is an experimental attempt at contesting this way of going about the business of mental (health) care. To achieve this, we attempt to systematically destroy meaning in a text that we ourselves have produced. Through the innovation “randomised text design”, we seek to provide space for non-meaning and ignorance within the mental health discourse. What the process of randomised text design allows us to do, is bend away from ideas that hold psychotherapy, and the production of psychotherapy theory, to be finalised, planned and precise processes. Instead, it allows us to play around with ideas about what it can mean to craft our own life lines, where these lines sometimes seek the company of other people, as when I as patient/service user/client/citizen am called ”therapist”, and when I as ”therapist” am called patient/client/service user/citizen.   Abstrakt (Norwegian) Det nA¥vA¦rende epistemologiske stillaset for psykoterapi og mental helse privilegier hensynslA¸st det som allerede er forstA¥tt og gitt form, i den grad at det som for A¸yeblikket er meningslA¸st og kaotisk, er utslettet. Det nA¥vA¦rende arbeid er et eksperimentelt forsA¸k pA¥ A¥ bekjempe denne mA¥ten A¥ gA¥ fram pA¥ i psykisk helsearbeid. For A¥ oppnA¥ dette forsA¸ker vi A¥ systematisk A¸delegge mening i en tekst som vi selv har produsert. Gjennom innovasjonen "randomisert tekstdesign", sA¸ker vi A¥ gi rom for ikke-mening og uvitenhet innen den mentale helsediskursen. Det som prosessen med randomisert tekstdesign tillater oss A¥ er bA¸ye oss vekk fra ideer som holder psykoterapi, og produksjon av psykoterapi teori som noe som skal ferdigstilles, planlegges og presiseres i prosesser. I stedet gir det oss mulighet til A¥ leke med ideer om hva det kan bety A¥ lage vA¥re egne livslinjer, hvor disse linjene noen ganger sA¸ker andre mennesker, som nA¥r jeg som pasient / bruker / klient / borger kalles "terapeut" , og nA¥r jeg som "terapeut" kalles pasient / klient / tjenestebruker / borger.